Vestvikheia barnehage henter inspirasjon fra filosofien i Reggio Emilia. Vi har i mange år vært fasinert av filosofien og vi jobber med å gjøre den om til vår hverdag. Filosofien er bygget på demokrati og dialog. Grunntanken er at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap sammen med andre barn, omgivelsene sine og nysgjerrige voksne. Barnet er kompetent og kan, de må bare få mulighet til å utvikle alle sine iboende muligheter. I Reggio-Emilia filosofien sier de at et barn er født med 100 språk, men blir frarøvet 99. Vi har som mål og se hvert enkelt barn og la de få bruke alle sine «språk og uttrykk.»
Et barn er laget av hundre språk.
Barnet har hundre språk
hundre hender
hundre tanker
hundre måter å tenke på
å leke og snakke på
Hundre, alltid hundre
måter å lytte på
å undres på og like på
hundre lyster til å forundre seg og like
hundre lyster til å synge og forstå
hundre verdener å oppdage
hundre verdener å finne opp
hundre verdener
å drømme fram
Et barn har hundre språk
(og hundre hundre hundre til)
men frarøves nittini.
Skolen og kulturen
skiller hodet fra kroppen.
Vi ber barnet om:
å tenke uten hender
å handle uten hode
å lytte men ikke snakke
å forstå uten gleden ved
å henføres og overraskes
annet enn til påske og jul.
Man ber dem om:
å bare oppdage
den verden som allerede finns
og av alle hundre
frarøver man dem de nittini andre.
Man sier til dem:
at leken og arbeidet
virkeligheten og fantasien
vitenskapen og fantasteriet
himmelen og jorden
fornuften og drømmene
er hverandres motsetninger.
Vi sier til dem:
at det ikke finnes hundre.
Men barnet sier:
Tvert imot, det er jo hundre som finns!
Av Loris Malaguzzi.