Vestvikheia barnehage henter inspirasjon fra filosofien i Reggio Emilia. Vi har i mange år vært fasinert av filosofien og vi jobber med å gjøre den om til vår hverdag. Filosofien er bygget på demokrati og dialog. Grunntanken er at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap sammen med andre barn, omgivelsene sine og nysgjerrige voksne. Barnet er kompetent og kan, de må bare få mulighet til å utvikle alle sine iboende muligheter. I Reggio-Emilia filosofien sier de at et barn er født med 100 språk, men blir frarøvet 99. Vi har som mål og se hvert enkelt barn og la de få bruke alle sine «språk og uttrykk.»

Et barn er laget av hundre språk.

Barnet har hundre språk

hundre hender

hundre tanker

hundre måter å tenke på

å leke og snakke på

Hundre, alltid hundre

måter å lytte på

å undres på og like på

hundre lyster til å forundre seg og like

hundre lyster til å synge og forstå

hundre verdener å oppdage

hundre verdener å finne opp

hundre verdener

å drømme fram

Et barn har hundre språk

(og hundre hundre hundre til)

men frarøves nittini.

Skolen og kulturen

skiller hodet fra kroppen.

Vi ber barnet om:

å tenke uten hender

å handle uten hode

å lytte men ikke snakke

å forstå uten gleden ved

å henføres og overraskes

annet enn til påske og jul.

Man ber dem om:

å bare oppdage

den verden som allerede finns

og av alle hundre

frarøver man dem de nittini andre.

Man sier til dem:

at leken og arbeidet

virkeligheten og fantasien

vitenskapen og fantasteriet

himmelen og jorden

fornuften og drømmene

er hverandres motsetninger.

Vi sier til dem:

at det ikke finnes hundre.

Men barnet sier:

Tvert imot, det er jo hundre som finns!

Av Loris Malaguzzi.